Copy


  Nyhetsbrev mars  

Våren er i anmarsj og påsken er kommet, med muligheter for å fylle dagene med turer og kanskje litt hagearbeid, eller planting i blomsterkasser og litt utendørs og innnendørs vårrengjøring, for dem som ønsker det. Vi må fortsatt forholde oss til korona-restriksjoner og vente enda litt før vi kan møtes slik vi gjerne ønsker det, i menigheter, lag og organisasjoner, i idrettslag og andre fellesskap vi er en del av. Det er fortsatt en del hindringer for mange, noe som begrenser hvem vi kan være sammen med og hvor vi ferdes. For noen mennesker er det også begrensninger og hindringer i hverdagen som ikke nødvendigvis går over når korona-restriksjonene oppheves. Mange står på for å forbedre hverdagssituasjonen for seg selv og andre som opplever at fellesskap, byrom og bygninger ikke alltid er tilrettelagt for deres deltakelse. I denne månedens portrettintervju snakker vi med Rådet for Personer med Funksjonsnedsettelse, som er et lovpålagt organ som skal gi politikere i Bystyret råd i saker som gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne.
 
Vi møter fire kvinner som har hver sin rolle i dette viktige arbeidet. Vi treffer dem på Torvet i Arendal i praktfullt vær, og så setter vi oss ned med hver av dem, i god avstand. Vi starter samtalen med Mariann Olsen, som sitter i sekretariatet i rådet. 

Mariann Olsen

Kan du fortelle litt om bakgrunnen for rådet og hvor lenge det har bestått?

- Vi er flere som har hatt ansvar for sekreteriatet de senere årene, men jeg har hatt ansvaret de to siste årene. Rådet velges for en fireårs-periode, og da er det basert på forslag til kandidater som kommer fra organisasjonene, og så velges de i bystyret. Man kan stille til gjenvalg, så man kan sitte så mange perioder man ønsker. Rådet har bestått i 10 år.
 
Mariann har jobbet i sekretariatet i nesten to og et halvt år. Hun har bakgrunn som pedagog. Hennes jobb er i politisk sekretariat i kommunen, hvor sekretær for dette rådet er en av mange ting hun jobber med. Hun liker godt å jobbe med mennesker, og hun synes medlemmene i rådet er veldig engasjerte. 

- De vil noe for byen, og du ser hvor interesserte de er i universell utforming, og at det skal være fremkommelighet for alle. Jeg har jobbet i kommunen i 23 år, og jeg har jobbet i både barnehager og skoler i åtte år. Etter det fikk jeg sjansen til å jobbe i politisk administrasjon, og det er et pulserende sted å være i kommunen. Det er også veldig spennende å være med og se hva rådet får til. 
 
Rådet har møter en gang i måneden. Vi har også et formøte der vi går igjennom sakslista til bystyret og ser at rådet har fått de sakene på sakslista de skal ha, og saker de ønsker å behandle. Deretter går sakene til bystyret samme måneden med en uttalelse eller et vedtak fra Rådet. Mangler rådet noen saker på sin saksliste hjelper Mariann dem med dette.

Hva ser du som den største utfordringen for å ivareta interessene og lovpålagte føringer for personer med funksjonsnedsettelse?

- Jeg tror det viktigste er at de blir hørt og får komme med innspill i alle saker. De er så engasjerte, så det verste som kan skje er at de ikke blir tatt med på områder hvor de virkelig kan bidra med noe. Nå er det en høringsuttalelse på mulighetsstudiet på Raet Nasjonalpark, og der har rådet fått være med i prosessen, fått komme ut og se området og uttalt seg om hva som burde forbedres. Man ser jo at ikke alle kan tenke på alt, så det er viktig at vi vet om hverandre og at det lyttes til innspill. Hvis det fort blir uenigheter, så er det fordi man ikke har snakket sammen. Rådet er flinke til profilere seg, og folk blir oppmerksomme på at de er der. 

Vigdis Lavik
Videre snakker vi med selveste lederen av rådet for personer med funksjonsnedsettelse, Vigdis Lavik. Noen har kanskje sett at hun er aktiv i kommentarfelt på sosiale medier når det gjelder universell utforming i byen vår, og det er det god grunn til. 

Kan du si litt om hvor lenge du har hatt dette viktige vervet?

- Jeg er inne i min andre periode nå, så jeg har vært i rådet i seks år, først som nestleder, men da lederen måtte trekke seg, gikk jeg inn som leder. Grunnen til at jeg engasjerte meg var at jeg meldte meg inn i Handikapforbundet, og jeg så hvor dårlig tilgjengeligheten var her i sentrum. 
 
I rådet sitter tre personer fra FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), to fra SAFO (Handikapforbundet, Norsk forbund for utviklingshemmede og Døvblindes forbund) og til slutt to politisk valgte representanter. Det er viktig med politiske medlemmer som kan fungere som talerør inn i bystyret, mener Vigdis. 
 
Vigdis er en bergenser som flyttet til Arendal i 2007, og da var hun i full jobb. Men etter hun måtte slutte i 2011, så har hun villet engasjere seg i noe frivillighetsarbeid. Det falt på Handikapforbundet, hvor hun brenner for tilgjengelighet. 

- Rådets viktigste oppgaver er å være talerør inn i bystyret og snakke oss frem, vi som har utfordringer i samfunnet. Det trengs tilpasninger for at vi som ikke er A4 også skal fungere. Vi jobber mye med saker som kommer fra rådmannen, men også for eksempel Samfunnsplanen i kommunen, som er basert på FNs Bærekraftsmål. Da vil jeg poengtere god helse” og god utdanning” “anstendig arbeid og økonomisk vekst” og bærekraftige byer”. Der har du dette med funksjonell bolig, at man skal ha en bolig hvor man skal fungere, samt kunne studere, og det å få seg en jobb. Den største utfordringen er at mange tror at funksjonshemmede ikke kan gjøre noe. 
 
Hun legger også til at når det gjelder utdanning så har man lave forventinger til hva funksjonshemmede kan klare. Mange blir frarådet å studere det de egentlig ønsker, fordi veileder mener at det kan ikke de som funksjonshemmet klare.
 
I sommer var Vigdis sammen med en næringsrådgiver i kommunen og så på tilgjengeligheten i hele sentrum, blant butikker og andre aktører i første etasje i byggene. Da fant de ut at halvparten av lokalene ikke var tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. Dette ble presentert for komité for næring i kommunen. Planen videre er å jobbe sammen med Arendal By og prøve å få til et møte med næringslivet og gårdeiere om dette temaet. 

- Dette er spesielt viktig for Arendalsuka, da det er et problem for demokratiet at funksjonshemmede ikke får delta på arrangementer på grunn av dårlig tilgjengelighet. På et så stort arrangement er det viktig at alle kan få være med der viktige diskusjoner går, forteller Vigdis.
 
Nå som samfunnsplanen er ferdig, mener Vigdis det er viktig å følge med på at ting blir gjort. Det skal ikke bare være tomme ord i et hefte, men at skal få et samfunn der alle inkluderes i samfunnet. Hun har opplevd at det ikke blir tatt høyde for at funksjonshemmede er med i alle” begrepet, og dette håper hun det blir gjort noe med. Hun trekker for eksempel frem utfordringer med å bli med på arrangementer i andre etasje i bygg hvor det kun er trapp. Det gjør det umulig når man sitter i rullestol.
 
Når vi kommer inn på fysiske hindre som er i veien for funksjonshemmede i Arendal sentrum, blir brostein nevnt som en viktig faktor. Vigdis forstår at det ser flott ut, men det er utfordrende for rullestolbrukere, samt blinde og svaksynte. Det er også ofte for bratte ramper rundt om i sentrum, samt dårlig merking av trapper, og det er fysiske salgsobjekter utenfor butikkene som står i veien på fortauene. 

- Drømmen min er «alle innenfor, ingen utenfor», at det blir universelt utformet, og at ingen skal bli mobbet og trakassert for funksjonshemming, forteller Vigdis. 
 
Avslutningsvis vil Vigdis oppfordre gårdeiere, utbyggere og det offentlige til å tenke på hvem alle” er. Man må tenke på at et bygg skal fungere for alle. Hun vil også skryte av kommunen som har hørt funksjonshemmede når det gjelder handikap-parkeringer i sentrum. Det har kommet flere parkeringsplasser og kommunen har vært veldig positiv til saken, noe som Vigdis har satt stor pris på. 
Brit Ingvild Fredriksen
Neste intervju er med Brit Ingvild, som er representant for synshemmede i Rådet for Personer med Funksjonsnedsettelse. Hun er født med redusert syn, og hun er medlem av Norges Blindeforbund. Via Blindeforbundet og FFO har hun kommet inn i rådet. Hennes viktigste oppgave i rådet er å være en talsperson for blinde og svaksynte i samfunnet. Hun har vært med i rådet i to år, som fast medlem. 

- Min viktigste jobb er å få frem våre saker, for eksempel at vi har fått til en ledelinje på bakken fra drosjeholdeplassen til Langbryggen 5 der vi har kontoret vårt. Men hele byen trenger å renoveres, både for rullestolbrukere og for synshemmede. Byen er ikke tilrettelagt, rett og slett, forteller Brit Ingvild. 
 
Hun forteller at Norges Blindeforbund, som hun er organisert i, har kontor og fylkeslag i alle fylker i landet, og i Aust-Agder er det hele tre lokallag! Så de som vil kan ta kontakt med Blindeforbundet, oppfordrer hun. 

- Når det gjelder Kommunens Areal- og samfunnsdel er det viktig for oss å få gode markeringer og ledelinjer på bakken, og trygge og gode gang- og sykkelstier, for eksempel fortsettelse av gang- og sykkelstien fra Sandum og ut til Hove Leir. Og så ønsker vi at det ikke skal legges flere brostein, og se til at de brosteinene som har blitt lagt kan byttes ut med heller, som er enklere for brukere av hvit stokk og rullestolbrukere. Jeg synes også det er altfor mange skilt som står i veien på fortauene. 
 
Brit Ingvild mener at  det hadde vært bra om frivilligheten hadde bidratt mer i synshemmedes hverdag. En frivillighetsbank som er litt mer uforpliktende enn for eksempel en fritidskontakt, kunne være en ide. Blindeforbundet kan gi litt opplæring til dem som har lyst til å være med.

- Drømmen må være å få byen tilrettelagt for alle, så flest mulig kan leve selvstendige liv og klare seg selv, avslutter hun.
Monika Andersen
Siste intervju i denne månedens portrettintervju er med Monika Andersen, som er politisk valgt for Arbeiderpartiet. Hun har markert seg på dette området politisk og som mor, og dette er hennes hjertesak. Hun er også nestleder i rådet, og dette er hennes første periode.
 
Hvordan opplever du hverdagen for pårørende og utviklingshemmede i Arendal?

- Jeg tror det er variert. Det kommer an på behovet for bistand. For min del har jeg opplevd det problemfritt, mens andre ikke gjør det. Hvis man ikke har et nettverk, og i tillegg for eksempel er nyankommet til Norge, så er det vanskelig å finne en fritidskontakt (tidligere støttekontakt, red. amn.). Da er det slik at de som muligens trenger det mest ikke får den hjelpen de har krav på. Det er utfordrende for foreldre når politikere, politisk ledelse og administrasjon sier at man bare kan klage hvis man ikke får tjenestene man ønsker, da det er krevende prosesser for klagesaker. Hvis man får avslag så blir det da dobbelt eller trippelt arbeid i en krevende hverdag. Mange foreldre og pårørende også i Arendal sier at det ikke er barna som sliter dem ut, men systemet. Ordføreren vår har sagt at pårørende til personer med funksjonsnedsettelse bør rulles ut en rød løper for hver dag. Dette bør bli gjennomført praktisk ved at kommunen spør “hva kan vi hjelpe dere med slik at deres hverdag blir lettere”. 
 
Hun mener også at Arendal kommune må tilby det innbyggerne har krav på etter loven, og ikke se på pårørende som en sparekasse ved for eksempel å ikke regulere tomter til bofellesskap. 
 
- Vi har for eksempel bidratt til at utviklingshemmede ikke skal re-institusjonaliseres, og at bofellesskapene bare skal være maks seks personer, som var en lang og heftig prosess. I ønske om at utviklingshemmede skal normaliseres og ikke diskrimineres så er dette krevende prosesser. Vi tapte dessverre saken angående Røed, og det synes jeg er trist. Det jobbet jeg blant annet hardt for. Men så er det mange mindre saker som vi har medvirket i og blitt hørt i, heldigvis. 
 
Hun legger også til at rådet ble inkludert når det gjelder korona midlene hvor de fikk et bidrag på 800 000, og det ble en gledelig og god prosess, og sånt ønsker hun mer av. 

Hva er de viktigste fanesakene slik du ser det?

- Det er et samfunn for alle. At man skal tenke på det beste for den man er satt til å bistå, ikke begrunne med kommune-økonomi og legitimere med at der finnes ulik syn. Politikerne og administrasjonen bør tenke «hva ville jeg ønsket om dette var for meg eller noen av mine» før beslutninger tas.  Retten til å leve et likeverdig liv som alle andre må tas hensyn til. Det er et stort mål, men jeg tror det er mulig å realisere hvis det er vilje til det. Det handler om politisk vilje. Jeg ønsker at kommunen skal bli bedre til å forholde seg til forsking, stemmer fra pårørende, til rådets anbefalinger og uttalelser, og bli bedre på brukermedvirkning. Jeg ønsker meg gode samskapingsprosesser i Arendal. 

Hvordan tenker du at lag og organisasjoner kan gjøre hverdagen bedre og skape flere møteplasser og aktivitetstilbud?

- Jeg tenker det er trist, og jeg vil kalle det diskriminerende, at personer med funksjonsnedsettelse i Arendal ikke har tilgang på en tilrettelagt lekeplass og badeplass. Det gjør at de blir ekskludert fra aktiviteter som andre tar som en selvfølge. Ellers så synes jeg at store deler av frivilligheten skal ha honnør for at de inkluderer personer med funksjonsnedsettelse, som for eksempel i ungdomsklubben i Filadelfia. 

Hva er din drøm for dette viktige området fremover?

- Drømmen min er at CRPD-en (FN-konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne red. amn.) skal bli en like naturlig del som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen i praktisk politikk og rundt i kommunene. De har et svakere rettsvern enn befolkningen forøvrig, så man er avhengig av dem man møter. Sånn skal det ikke være. De prosessene som har vært tyngst er når samskapingen har vært fraværende, så jeg ønsker gode samskapingsprosesser med politikere og kommune. Målet vårt er jo bare at dem vi representerer skal behandles likeverdig. 
 
Monika har også en oppfordring til politikerne i kommunen, at de aktivt lytter til dem som har skoen på, med nysgjerrighet, og at de skal tørre å involvere seg, tro på historiene som blir fortalt fra både pårørende og brukerorganisasjoner, og at de ikke må glemme at de har en ombudsrolle. 
Med Hjerte For Arendal vil takke alle som stilte opp i portrettintervjuet og delte kunnskap , engasjement og oppfordringer med oss alle. Dette er et viktig område som vi alle må jobbe for å forbedre, lære å tenke nøye gjennom i planprosesser, i forbindelse med  byutviklingsprosjekt og i hverdagen vår. Vi må inkludere alle! Med Hjerte For Arendal ser frem til å samarbeidet med Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, Arendal kommune og Arendal by om konkrete forbedringer knyttet til tilgjengelighet i sentrum. Samtidig oppfordrer vi alle til å tenke mer over hvordan våre aktiviteter og arrangement, og hvedagen vår, i større grad kan legge vekt på Vigdis sitt ønske om at «alle innenfor, ingen utenfor» skal bli en realitet.
 
Vi ønsker dere alle en god påske. Ta gjerne en telefon eller send en melding til noen som sitter alene i påsken. Sammen skal vi komme oss igjennom en litt krevende periode, og motivere oss for felles innsats til å gjøre hverdagen bedre for hverandre også i tiden som ligger foran oss!
Del på Facebook Del på Facebook
Tweet Tweet
Videresend til en venn Videresend til en venn
Copyright © 2021 Med Hjerte For Arendal, All rights reserved.