Copy


  Nyhetsbrev januar  

Samtaler om Ensomhet 

Januar er kommet med storm og stille, og i det siste også litt lysere dager og mer velkjent vintervær. Men januar har også kommet med nye restriksjoner knyttet til Korona-pandemien, og skapt en smule mismot blant oss. Vi kjenner nok alle litt på ensomhet og kjedsomhet i disse dager. Det er krevende å møtes, å arrangere samlinger og seminarer, og vi blir gjerne sittende hjemme eller i «digitale møterom», med fravær av kontakt med kolleger, familie og venner. Det er derfor naturlig å snakke litt om nettopp ensomhet, dette noe diffuse, gjerne skjulte hverdagsproblemet mange kjenner på, men kanskje ikke snakker høyt om. Dette nyhetsbrevet vil derfor ta opp dette temaet, men gjennom en tilnærming som ikke er så vanlig, ved å lytte til hvordan en kunstner ønsker å  fokusere på dette viktige temaet.

Høsten 2020 ble Med Hjerte For Arendal kontaktet av en dame som jobber med et masterprosjekt i kunstfag ved Universitetet i Agder. Temaet hun jobber med er «Samtaler om ensomhet». Det var så spennende å snakke med Åshild Kristensen Foss, at vi inviterte henne til å stille opp til månedens portrettintervju for MHFA i  januar. Vi ville høre mer om dette viktige arbeidet. Åshild er student på siste året i master i kunstfag ved UIA. Vi møter henne på en kafe i Kristiansand, og med kaffen på bordet og stemningen i riktig gir, slår vi av en prat.

Hva er din bakgrunn?
 
- Jeg holdt på med kunst, men bare på hobbybasis, hvor jeg solgte noen bilder privat. Men jeg merket fort at jeg måtte ha en jobb ved siden av, så jeg begynte å jobbe i Telenor og jobbet der i 10 år, både i Kristiansand og Oslo. Det var en kjempefin jobb, og veldig mye bra folk. Jeg tok prosjektledelse og et år på innføring i psykologi mens jeg jobbet i Telenor, men til slutt spurte jeg meg selv om jeg ville sitte på kontor i 30 år til, og jeg bestemte meg for å slutte, og begynte på en bachelor i Kunst og formidling på OsloMet. Så dro jeg med mann og en sønn på 1 år til Australia og hadde et halvt år med kunstfag på Queensland University of Technology i Brisbane. Vi dro så tilbake til Oslo så jeg kunne fullføre min bachelor, før vi flyttet tilbake til Kristiansand sommeren 2019. Høsten 2019 begynte jeg på master-utdanningen her på UiA.
 
Vi legger merke til at Åshild ikke har dialekt fra Sørlandet, så vi spør henne hvor hun kommer fra. Da forteller hun at hun opprinnelig kommer fra Odda, men hun bodde i Førde i mange år, før hun flyttet til Kristiansand med en venninne da hun var 19 år gammel. Etter noen flytterunder til Oslo har hun nå etablert seg i Kristiansand med familie. 
 
Vi bytter tema og snakker om temaet i masteroppgaven hennes; “Samtaler om ensomhet”. Hun ønsker å bruke ensomhet som et rammeverk for kunsten, en idé hun fikk i fjor vinter før COVID-19, og plutselig ble temaet veldig aktuelt det siste året. Inspirasjonen kom fra et program på NRK Nett-TV som het “Kunsten som terapi”, hvor deltakere i litteraturgrupper leser en bok og alle må lese ett kapittel høyt foran gruppa. Kunsten, her i form av litteratur, ble brukt som et hjelpemiddel for å få nye refleksjoner på livet.

- Det jeg likte med det prosjektet var hvordan deltakerne jobber med problemet sitt uten å snakke om utfordringene sine. Masterprosjektet handler også om min personlige erfaring med ensomhet. Jeg opplevde det veldig sterkt da mine besteforeldre døde, siden vi hadde en nær relasjon, og jeg kjente på en følelse av ensomhet jeg aldri hadde opplevd før.  

Vet du om det har blitt forsket mye på ensomhet? 

- Både ja og nei. Det er mest innenfor psykologi og noe filosofi, men slik jeg oppfatter det er det veldig mange spørreundersøkelser som går på gradering med tall. “Hvor ensom føler du deg, på en skala fra 1 til 10” for eksempel. Det jeg ville se på er hva som ligger bak tallene. Jeg har funnet ut at det er en misoppfatning om hva det betyr å være ensom og at det ofte ligger mye skam bak det. Noe av det jeg også har lyst til å få til med dette prosjektet er å gi ensomhet et positivt ord. I Norge har vi ikke noe godt ord for ensomhet som gir positiv virkning, som det finnes i noen andre språk.  

I dette masterprosjektet skulle Åshild egentlig ha med studenter fra UiA, og så skulle de jobbe sammen om begrepet “ensomhet”. Men siden det falt bort grunnet koronakrisen, har hun måttet finne andre måter å gjøre det på. Hun bestemte seg for å sette opp en nettside hvor hun kunne samle historier, da hun ikke kunne få til en fysisk samling av studenter. 
 
Hvordan har du fått folk til å dele det de har på hjertet? 

- En av de tingene som jeg tror er viktig, er at man er anonym på nettsiden, og det er ikke mulig for meg å spore hvem som har lagt inn kommentaren. Og så har det vært viktig å bruke nettverk, blant annet CoLab på UiA Kristiansand. De har et prosjekt som heter Agderutfordringen, og temaet i år er ensomhet, som passet bra for dette prosjektet, og mitt prosjekt passet med prosjektet deres. I tillegg er det et tema som opptar veldig mange, uavhengig av Covid-19, og ved å legge til rette for en “møteplass” som nettsiden blir, kan det få mennesker til å dele erfaringer. De som har delt sine tanker på nettsiden viser også hvor mange ulike former for ensomhet det finnes, og at det er viktig å få vist frem dette mangfoldet.
  
Hun legger også til at nettsiden, www.ensomhet.com, kommer til å fortsette å være åpen også etter hun begynner på selve kunstverket i april. Utvalgte kommentarer og innlegg som kommer inn på nettsiden frem til april, vil bli med i prosjektet. 
 
Prosessen hennes i kunstprosjekter begynner med å finne ut hvilket tema hun skal jobbe med. Da blir det temaet som bestemmer hvilken kunstform prosjektet skal innebære. Tidligere har hun erfaring med tegning, maling, performance og installasjoner i kunsten hun lager, men i dette prosjektet er det lyd-kunst hun jobber med. Utgangspunktet til prosjektet var å hjelpe mennesker til å se på ensomhet på en ny måte, ved hjelp av kunstfaglige aktiviteter, men nå har det endret seg til hvordan sette fokus på begrepet “ensomhet”. Masterprosjektet kommer til å resultere i et kunstverk og en avhandling som kommer til å være på rundt 80 sider, som skal leveres i midten av mai, og så blir det presentasjon av prosjektet og utstilling i slutten av mai. Her vil det bli sendt ut invitasjoner med forbehold rundt smittevern.
 
Har du fått et nytt syn på ensomhet etter du begynte på masteroppgaven? 

- Ja, men det er vanskelig å sette ord på det, og det er vel en av årsakene til at jeg foretrekker å uttrykke noe kunstnerisk. Litteraturen jeg leste opplevde jeg først som altoppslukende og deprimerende, og jeg fikk en følelse av å være mislykket. Og det er tror jeg er en følelse som går igjen for mange som kjenner på ensomhet. “Det er meg det er noe galt med” eller “hvorfor vil ikke jeg få den relasjonen til andre mennesker?”. Men etter hvert som jeg har lest meg igjennom mye, så har det snudd til det positive. Jeg har begynt å føle meg tryggere på følelsen. Det å jobbe med det i de kreative prosessene har gjort meg tryggere på begrepet og hvordan leve med egen ensomhet.  

Avslutningsvis spør vi Åshild om hun har noen innspill til kommuner på Sørlandet, og da svarer hun at kunsten ikke trenger å overkompliseres. Det kan være enkle ting som å gå og se en kunstutstilling sammen, eller lytte til musikk og lese litteratur.

Engasjer en kunstner som kan tilrettelegge for et kunstprosjekt til den gruppen det gjelder. Det finnes mange gode samfunnsbaserte kunstprosjekt, som har vært med på å skape forandring. Hun legger også til at det er viktig å skape møteplasser, hvor kunsten kan åpne deltakernes blikk på en ny måte, legge til rette eller ufarliggjøre det å vise følelser. 
 
- Det var som en venninne av meg sa så fint: “Kunsten er det stedet hvor vårt gjennomregulerte samfunn har satt av plass til følelser”. 

 
Vi i Med Hjerte for Arendal takker for samtalen med Åshild, og oppfordrer våre lesere til å legge inn kommentarer på prosjektets nettside;  www.ensomhet.com
 
Dersom du har noe på hjertet, og har innspill til hva vi kan bidra med i Arendal på dette feltet, så ta kontakt med leder av Med Hjerte For Arendal på e-post:
Lisbeth.iversen@arendal.kommune.no

Husk å ta en telefon til noen, si hei på gaten, og stell godt med deg selv. Er det noe som tynger deg veldig, er det viktig å snakke med nære eller fagpersoner som du har kontakt med. Vi ønsker dere en vakker og meningsfylt dag. Vi er sammen i denne tiden, selv om vi sitter på ulike steder.
 
Til trøst, inspirasjon og ettertanke deles noen dikt med dere:

VENT FORVANDLINGEN
Dager du tror er tomme
og tapt for deg, dager hvor skyggene
strekker seg mot deg
mer virkelige enn tingene selv, vit
at de har grådige røtter
som synger i en annen demrings
usette jord under store
fremmede trær, disse dager…..

Vent forvandlingen, snart vil den stige
gjennom din tålmodighet
slik det første regn etter lang tørke
med ett driver blomsten opp
i en forundret plante….

Vent forvandlingen, rolig rolig
et sted glitrer luften av kilder
som er dine egne, hvert stillhetens atom
vitner om det, en fugl, et vindpust,
en løvlett berøring vil være nok
til at mirakler søker sin redning
i ditt blikk og med tyngden av ditt hjerte

– Peter Holm

 

Det gjelder å skyve vekk, men ikke miste.
Det gjelder å tenke på noe annet, men ikke glemme.
Midt i dagligdagse ord, så kjælne
at pelsen har lagt seg på dem før jeg stryker den:
Godt vennskaps ord, vind- og værord,
velmente forbifartsord.
Ja,midt i alt dette skvært jordnære
dukker likevel det andre opp, det egentlige,
det alt dreier seg om, det jeg må skyve vekk,
men aldri miste.
Det eneste jeg tenker på
når jeg må tenke på noe annet.

– Kolbein Falkeid

Del på Facebook Del på Facebook
Tweet Tweet
Videresend til en venn Videresend til en venn
Copyright © 2021 Med Hjerte For Arendal, All rights reserved.